Om kurset
Du skal nå ta fatt på kurset Leseveien som består av til sammen fyra deler.
Målet med kurset er å gi deg grunnleggende kunnskap om teoriene som Lexplore tar utgangspunkt i for sine anbefalinger og undervisningsmodeller.
Vi håper også at kurset inspirerer deg og dine kolleger til å reflektere sammen, til å jobbe videre med det som fungerer godt, og at dere får nye perspektiv når dere jobber med elevenes leseutvikling.
Vi ønsker helt enkelt at innholdet bidrar med nye tanker og idéer inn i leseundervisningen!
Kursopplegg:
Läsutvecklingsstegen
- Introduksjon
- Begynnerlesing og avkoding
- Bekreftelse og leseflyt
- Fra å lære å lese til å lese for å lære
- Reflekterende lesing for dypere forståelse
- Rask og effektiv lesing for et bestemt formål
- Viktig om undervisningen
- Hva med dine elever?
Et skolehalvår med Lexplore - Hvordan gjør vi det?
På bildet ser du de delene som utgjør et skolehalvår termin med Lexplore.
Nå skal du få vite mer om delen vi kaller Hvordan gjør vi det?
Etter kartlegging og analyse av resultatene skal dere ta fatt på det viktige arbeidet med å planlegge leseundervisningen fremover.
Elevene tilbringer mesteparten av tiden i klasserommet. Derfor er undervisningsoppleggene og øvelsene som Lexplore anbefaler laget for å kunne gjennomføres i en større gruppe, i klasserommet.
En vellykket leseundervisning kommer ikke av seg selv. Det innebærer samarbeid og felles forståelse.
Ved å gjennomføre kurset om leseteorier og deretter ha en samling, kommer dere et godt stykke på veien!
Introduksjon
I denne delen vil du lære mer om de forskjellige stadiene i leseutviklingen.
Leseutviklingsstadiene forteller oss hvilke faser en elev går gjennom før hen regnes som en fullverdig leser.
I kurset knyttes også de ulike stadiene til leseundervisningen.
Du vil lære mer om:
- Den aller første lesingen.
- Å gradvis gjenkjenne flere og flere ord og å lese med mer flyt.
- Hvordan eleven i økende grad begynner å lese for å få seg ny kunnskap.
- Når eleven begynner å kunne bruke ulike lesestrategier.
- Når eleven leser for ulike formål og kan anses som en fullverdig leser.
Målet her er at du skal få større innsikt i de ulike fasene.
Og vi vil at denne kunnskapen skal bidra til å gjøre enklere for deg å tilpasse
undervisningen til de ulike fasene som dine elever befinner seg i.
Teorien om stadier i leseutvikling ble utarbeidet av Chall 1983. (Chall, J. S. (1983). Stages of Reading Development. New York: McGraw-Hill.)
Du kan se korte filmer som omhandler de forskjellige stadiene. Siden det ikke alltid er tydelig når overgangen fra et stadie til et annet skjer, vil du se at det er overlappende innhold i videoklippene.
Begynnerlesing og avkoding
Det aller første steget i leseutviklingen, kjennetegnes av den tekniske delen av lesing - det vi kaller «å knekke lesekoden».
- For å lære å lese må eleven forstå at hver bokstav består av én eller flere lyder, at lydene kan settes sammen til ord, og at ordene kan bli setninger.
- Avkoding og den tekniske delen av The Simple View of Reading bør vies god plass i undervisningen din.
- Eleven trenger også å se en mening med lesingen og at skrevet språk har et budskap. Dette viser du for eksempel ved å lese høyt og å diskutere innholdet.
- Strukturert lesetrening med lydmetoden (phonics) og lesing av enkle tekster med et spennende innhold, gir eleven gode forutsetninger i sin utvikling som leser.
- Noen elever vil allerede ha gått igjennom første stadie. Men de trenger fortsatt å øve på leseflyt, noe som kan gjøres på samme måte som strukturert lesetrening med lydmetoden.
Bekreftelse og leseflyt
Nå har eleven knekt lesekoden og kan lese enkle tekster flytende. Husk å fortsatt anse eleven som en nybegynnerleser som trenger mye øving.
- Bruk et variert utvalg av leseflytøvelser med enkle tekster for å opprettholde motivasjonen.
- Husk at kort og intensivt er bedre for innlæring og motivasjon enn at noe som pågår over lang tid.
- Hvis eleven skal ta til seg kunnskap i et fag, for eksempel naturfag eller samfunnsfag, er det likevel bedre for eleven å lytte og snakke om teksten.
- En språkutviklende undervisning, der ord og begrep står i sentrum, gir eleven muligheter til å fortsette å øve på leseflyt, og samtidig et godt grunnlag for en positiv leseutvikling. Du kan f.eks. ha undervisningsopplegg som kun handler om ord og begrep i en tekst du leser høyt.
- Husk å skille mellom øving på avkoding/leseflyt og å lese for å lære, altså å tilegne seg kunnskap. Ma
Hvis du vil vite mer om hvordan du skal gå fra å lære å lese til å lese for å lære, kan du se filmen som du finner her!
Fra å lære å lese til å lese for å lære
Akkurat som i det forrige del om bekreftelse og leseflyt, gir du elevene gode forutsetninger for å styrke sin leseflyt ved regelmessig øving!
Men siden tekstene blir stadig mer komplekse og inneholder mange nye ord og begrep, blir det også viktigere for eleven å få hjelp til å finne ut betydningen av disse for å se sammenhengen i teksten.
De ulike lesestrategiene bidrar til økt forståelse ved at eleven blir i stand til å lese mer effektivt for å forstå og tolke tekster.
Undervisningen av lesestrategier bør dermed kjennetegnes av et undervisningsmiljø der man lærer i fellesskap. Du viser, dere samtaler og elevene øver.
Husk at undervisningen gjerne kan bygge på tekster du har lest høyt, noe som gir dere et felles utgangspunkt.
Etter hvert som elevene blir tryggere i lesingen, kan du dessuten la dem øve i ulike lesegrupper. De bør da øve på én strategi om gangen.
Når eleven begynner å lese faktatekster på egen hånd, bør du være oppmerksom på elevens forståelse av teksten. For noen elever vil det være bedre å fortsette med å lytte til teksten hvis målet er at de skal tilegne seg ny kunnskap!
Ikke glem å skille mellom øving på avkoding/leseflyt og det å lese for å lære, altså å tilegne seg kunnskap.
Hvis du vil vite mer om det å gå fra å lære å lese til å lese for å lære, kan du se filmen du finner her!
Reflekterende lesing for dypere forståelse
Du skal nå lære mer om hvordan du kan hjelpe elevene med dybdeforståelse når de skal lese for et bestemt formål, for eksempel for dypere forståelse av en skjønnlitterær tekst eller lære seg noe via en faktatekst.
-
Eleven kan nå lese tekster som er mer avanserte og som krever at de reflekterer og analyserer innholdet. Det kan for eksempel være tekster som har flere underliggende budskap, og hvor man må å lese mellom linjene eller bak linjene for å forstå teksten.
-
Å studere tekster i fellesskap ved hjelp av ulike lesestrategier er en måte å hjelpe elevene med hvordan de skal gå frem for å lese effektivt og for å tilegne seg ny kunnskap.
-
Det er fortsatt bra å legge opp til at elevene innimellom leser høyt, for eksempel i par, for å styrke leseflyten. Hvis leseflyten er god, gir dette rom for bedre forståelse av innholdet også når man begynner å bli en veldig god leser.
-
Du vet nå at elever som fortsatt sliter med avkoding, har behov for å lytte til tekster når de skal tilegne seg kunnskap.
-
Elever med språklige utfordringer (slik som vansker med å forstå ord og begrep eller som kanskje mangler erfaringer som kan bidra til tekstforståelsen), kan du hjelpe med førforståelser. Du kan for eksempel ha undervisningsopplegg med fokus på nye ord og begrep som de vil møte.
-
Husk at undervisning med fokus på ord og begrep innenfor et nytt tema, kommer alle elever til gode!
Hvis du vil vite mer om reflekterende lesing, kan du se filmen som du finner her.
Rask og effektiv lesing for et bestemt formål
Nå har eleven kommet til det øverste stadiet i leseutviklingen! Forhåpentligvis leser elevene av egen leselyst og velger lesing som en måte å lære.
-
Det er ikke uvanlig at en gruppe elever befinner seg på ulike stadier i leseutviklingen.
-
Selv om eleven har hatt en best mulig utvikling gjennom leseutviklingsstegene, kan du fortsatt utfordre eleven i lesingen. Alle kan fortsette å utvikle god leseflyt, samt større ordforråd og begrepsapparat.
-
Alle elever kan øve på leseflyt i litteratur på sitt nivå når de leser høyt i par. Da får de jobbet med innholdet.
-
Felles læring, der elevene kan lære av hverandres språklige erfaringer, er bra for alle elevers språkutvikling.
-
Språklig sterke elever utfordres ved å forklare og beskrive ord og begrep, mens de som strever med språkforståelse kan lære av forklaringene til medelevene og lærere.
Hvis du vil vite mer om det å lese effektivt for et bestemt formål, kan du se filmen du finner her!
Viktig om undervisningen
- Les gjerne høyt for elevene. Da flyttes fokuset fra avkoding og leseflyt til forståelsen, noe som gir like forutsetninger for elevene uavhengig av deres avkodingsnivå.
- De som strever med forståelsen, kan også bare å lytte i stedet for å lese på egen hånd. Hvis du ikke forstår en tekst, vil du heller ikke lese den. Du har sikkert møtt elever som kun blar seg gjennom en bok.
- Noen elever kan streve med avkoding, mens andre kanskje strever med forståelse. Disse eleven kan du støtte ved hjelp av læring i fellesskap!
- Begynn tidlig med lesestrategier. Lesestrategier er laget for å gi elevene støtte når de skal ta for seg teksten. Hvis de blir trygge på dem allerede ved begynnerlesingen, vil strategiene være til nytte for alle elever, spesielt de som sliter med lesing.
Hva med dine elever?
Nå har du fått oversikt over de ulike stadiene i leseutviklingen🎉
Reflekter et øyeblikk 🤔
- Hvis du tenker på elevene dine som en gruppe, hvilket stadie forventes gruppen eller klassen din skal være på?
- Føler du deg trygg på hvilket stadie elevene er på?
- Nå som du har blitt kjent med kursdelen om stadier i leseutvikling, blir det lettere å se hvilket stadie elevene dine befinner seg på?
Gratulerer med fullført kurs ⭐
Jeg håper du nå føler deg fornøyd og forhåpentligvis har lært noe nytt eller frisket opp kunnskapen din om stadiene i leseutviklingen.
Velkommen til neste kurs, Leseveien - Teoriene bak del 2. I det lærer du mer om The Simple View of Reading - En enkel forklaring av lesing.
Trykk på knappen nedenfor for å markere kurset som fullført.
Kurset er fullført
